I Texas Hold'em begynner du med to av totalt syv kort, og disse to skjulte kortene vil ha helt avgjørende betydning etter hvert som hånden utspiller seg. I grunnleggende pokerstrategi er styrken til din starthånd svært viktig. En sterk starthånd vinner mot en svak starthånd tre av fire ganger – ofte enda hyppigere. Grunnen til dette er at de påfølgende fem kortene kan benyttes av alle spillerne. Dersom, for eksempel, en spiller starter med ![]()
og hans motspiller har ![]()
, vil sistnevnte enten måtte treffe en
, få en straight eller få en flush for å vinne. Om floppen kommer ![]()
![]()
vil begge spillere ha et par i ess og hendene deres se like sterke ut. Men spilleren med ![]()
vil vinne 90% av gangene. For å ha den beste hånden så ofte som mulig, bør du bare spille gode starthender – det som ellers kalles å benytte en tight strategi. I tillegg er det viktig å spille disse konsekvent og aggressivt. Denne artikkelen forklarer forskjellen på gode og dårlige starthender.
Hvis dine skjulte kort utgjør et par, har du en god, eller til og med veldig god starthånd. Kvaliteten på hånden din vil naturligvis avhenge av parets størrelse. Generelt er det to måter å vinne en hånd på ved showdown:
Du kan også få straight eller flush, men dette skjer sjelden om du holder par på hånd. Sannsynligheten for å vinne hånden uten å forbedre din egen hånd avhenger primært av størrelsen på ditt skjulte par. Dersom du holder ![]()
, som er den beste starthånden i Texas Hold'em, må din motstander få minst to par for å slå deg. Selv om ingen av de andre kortene hjelper deg, har du fremdeles en god sjanse til å vinne. Har du derimot et lavt par på hånd, slik som ![]()
, vil du ofte tape mot medium eller store par. Om du på en annen side skulle treffe tre like (ofte kalt et sett) vil du ha en veldig sterk hånd som vil vinne potten i de aller fleste tilfeller. To spillere kan selvsagt treffe et sett i samme hånd, men dette forekommer svært sjelden.
I flertallet av hendene vil starthånden din ikke utgjøre et par, noe som gjør det vanskeligere å vurdere håndens styrke. Styrken til starthånden din vil avhenge av svaret på følgende tre spørsmål:
Dette er det viktigste spørsmålet. Fordelen av høye kort er at du har en mye større sjanse til å vinne når du treffer et par. Om du har ![]()
og din motspiller har ![]()
, og begge treffer et par, så vil du definitivt vinne. I tillegg er det stor sjanse for at ingen vil treffe noe, og at du dermed vinner med høyere kort (ess høy slår dame høy). Det er definitivt bedre å ha to høye kort: hvis du treffer et par, har du da ikke bare et høyt par, men også en god kicker, noe som ofte vil avgjøre hånden. Dersom du holder ett høyt og ett lavt kort, f.eks. ![]()
, må du være mer forsiktig.
Dersom du starter med to kort av samme sort, er sjansene for å få en flush betydelig høyere. I tillegg er en flush som utgjøres av begge dine skjulte kort mye sterkere. Om du holder ![]()
og bordet viser ![]()
![]()
![]()
, vil du sannsynligvis ha den beste hånden. Om du derimot holder ![]()
og bordet viser ![]()
![]()
![]()
, er du ofte bak ettersom enhver spar høyere enn 8 slår deg.
Dette er den avgjørende faktoren når man prøver å oppnå en straight. Du har større sjanse til å få en straight jo nærmere dine skjulte kort er i rekkefølge, slik som ![]()
. Jo større avstand mellom dem, jo mindre er sjansen din for å oppnå en straight. Med en avstand på fire kort, f.eks. ![]()
, er det ikke lenger mulig å oppnå en straight ved å bruke begge kortene. Høye kort som er i rekkefølge er spesielt verdifulle. Den beste starthånden utenom par er derfor ![]()
(eller ![]()
og de andre to sortene). Lave kort av forskjellig sort med stor avstand mellom seg er spesielt svake. ![]()
er regnet som den verste starthånden i Texas Hold'em, ettersom den består av to lave kort som sammen hverken kan oppnå en straight eller en flush.
I dette avsnittet skal vi dele starthendene inn i fire grupper og forklare hvordan disse hendene bør spilles.
![]()
, ![]()
, ![]()
![]()
Dette er de beste starthendene i Texas Hold'em. De bør alltid spilles, selv fra tidlig og midtposisjon og mot en motstanders høyning. Det er en fordel å spille disse hendene svært aggressivt, så du bør definitivt høyne når du har et monster.
![]()
, ![]()
, ![]()
, ![]()
![]()
Disse er alle svært sterke hender, men likevel betydelig mindre verdifulle enn hendene i Gruppe 1. Du bør spille dem og høyne med dem i de fleste tilfeller. Dersom det har vært høynet og re-høynet foran deg, bør du likevel være forsiktig, og som regel kaste hånden. Spilleren som høynet eller re-høynet kan fort ha en hånd fra Gruppe 1, som klart slår deg.
Ethvert par fra ![]()
til ![]()
;
med
til
som kicker; enhver kombinasjon av samme sort som inneholder et ess; to kort av samme sort som begge er
eller høyere (f.eks. ![]()
); ![]()
; ![]()
; to kort av samme sort med maximum to kort mellom seg (![]()
og ![]()
).
Alle disse hendene har en viss verdi, men er egentlig ikke så sterke. I tidlig posisjon bør du kaste dem. Er du derimot i sen posisjon, bør du ofte høyne, særlig om alle motstanderne før deg har kastet sine hender.
Alle hender som ikke tilhører en av de tre gruppene over, havner i denne kategorien. Disse bør du ikke spille – kast dem konsekvent.
Den første avgjørelsen du tar i hver hånd er hvorvidt du vil spille din starthånd eller kaste den. En god, solid strategi for denne første avgjørelsen er selve grunnmuren i det å spille suksessfull poker. Om du implementerer tipsene i denne artikkelen og fortsetter å spille tight-aggressivt etter floppen, vil du ha en svært god sjanse til å vinne.